Kategorier
Konspirasjonstenkning og ekstremisme Kritisk tenkning Religion

Kommentarfeltet som misjonsmark

Det er ikke bare tradisjonelle religioner som driver misjon. Tilhengere av konspirasjonsteorier ønsker også å spre sitt budskap til folket. For å få det til kreves det fort noen retoriske krumspring.

Isabell Rong Gabrielsen

Isabell Rong Gabrielsen

Isabell Rong Gabrielsen (f. 1988) er religionsviter med mastergrad fra NTNU, og studerer praktisk pedagogikk ved UiS. Hun har vært prosjektleder for Festivalvandring ved Nasjonalt Pilegrimssenter.
Isabell Rong Gabrielsen

Latest posts by Isabell Rong Gabrielsen (see all)

Fra 03/16.

Det er ikke bare tradisjonelle religioner som driver misjon. Tilhengere av konspirasjonsteorier ønsker også å spre sitt budskap til folket. For å få det til kreves det fort noen retoriske krumspring.

De fleste tilpasser språk og innhold etter hvilket publikum de snakker til. For eksempel: Hvordan du forteller historien om da du var på guttetur til Sunny Beach, vil sannsynligvis lyde annerledes over en øl med kompiser enn rundt middagsbordet med svigers. Slik er det også med konspirasjonsteorier. Den groveste versjonen kommer på rene konspirasjonsfora. Men det finnes en mer forsiktig innpakket variant konspirasjonsteoretikere benytter når de beveger seg i fora hvor ikke alle deler deres mening. Som i avisenes kommentarfelter.

Konspirasjonskulturen

Konspirasjonskulturen – det vil si kulturen av mennesker som tror at verden styres av skjulte sammensvergelser – har minst to ting til felles med organisert religion: Den baserer seg på tro, og deltagerne ønsker ofte å utbre denne troen blant dem som ennå ikke har funnet den. Altså å misjonere for troen sin.

Samtidig er det en del som skiller konspirasjonskulturen fra organiserte religioner. Der sistnevnte har felles hellige tekster og disse legger grunnlaget for hvordan tilhengerne lever livet sitt, har ikke konspirasjonskulturen slike – selv om det på ingen måte skorter på konspirasjonsteoretisk litteratur.

Konspirasjonskulturen har imidlertid andre konkrete kjennetegn, som en felles fiende: politisk korrekthet. Teorien er at «normal» – eller «politisk korrekt» – kunnskap er produsert av konspirasjonen; regjeringer, forskningsinstitusjoner, store firmaer, vanlige massemedier og generelt alle som nyter makt i samfunnet. Denne kunnskapen kan man ikke stole på, ettersom konspirasjonen skjuler «noe» for det uvitende folket. Hva dette «noe» er, kommer an på hvor stor del av konspirasjonskulturen den enkelte forholder seg til. Noen nøyer seg med å unngå vaksiner og/eller farmasøytiske produkter for å slippe å bidra til en industri som de mener skader sine kunder for å tjene mest mulig penger. Mens andre går så langt som å mene at alt er styrt av jøder, bilderbergere, sosialister eller Illuminati.

Ettersom vi ifølge konspirasjonskulturens representanter ikke kan stole på den kunnskapen vi får formidlet, følger det logisk at det finnes kunnskap vi bør ha større tillit til. Dette kan vi kalle stigmatisert kunnskap, altså kunnskap som deltakerne i konspirasjonskulturen mener er sann, men som undertrykkes av «noen» (les: konspiratørene). Angivelig undertrykkes slik kunnskap fordi den er til skade for konspirasjonens onde planer. Et kjent eksempel på stigmatisert kunnskap er at MMR-vaksinen forårsaker autisme hos barn. Til tross for at utallige kilder har bevist at det ikke finnes noen sammenheng mellom vaksiner og autisme, og til tross for at rapporten som påviste denne sammenhengen, har blitt avslørt som direkte juks, står mange fortsatt støtt i sin mening om at vaksinen er autismefremkallende. De stoler ikke på systemet som har avslørt at den opprinnelige rapporten er feil.

 

Kommentarfeltene som misjonsmark

Etablerte massemedier har, med noen få unntak, gitt sine lesere muligheten til å kommentere på nyhetssaker som publiseres på nett. Hvis du har tilgang til internett, en konto på sosiale medier og en mening, har du også tilgang til kommentarfeltene til nesten enhver nyhetssak. Hvis du mener at nyhetene som kommer fra etablerte massemedier, er resultat av en konspirasjon, korrupsjon og maktmisbruk, er det vanskelig å si nei takk til mulighetene som kommentarfeltene tilbyr. Dermed blir kommentarfeltene en glimrende misjonsmark for konspirasjonsteoretikere som vil fremme stigmatisert kunnskap for å erstatte vanlig kunnskap.

Det er ikke nødvendigvis enkelt å klarlegge uttrykk for konspirasjonstro når vi vader gjennom et gjennomsnittlig kommentarfelt. Hvis vi går til en av de mange «alternative» nyhetskildene på nett – for eksempel konspirasjonsnettstedet Nyhetsspeilet – vil vi finne langt mer direkte måter å formidle mistanker eller påstander om konspirasjoner på. Når konspirasjonstroende ønsker å formidle de samme ideene til et utenforstående og generelt publikum som vi finner i nettavisenes kommentarfelt, vil derimot en slik direkte tilnærming kunne skremme bort leseren. For å tilnærme seg sitt publikum vil derfor en konspirasjonsteoretisk kommentator ofte ta i bruk utspekulerte språklige virkemidler.

Vage antydninger

Virkemidlene som benyttes, er tydelig motiverte av et ønske om å holde seg innenfor «det normale». De som kommenterer, vil ikke stikke seg ut som konspirasjonsteoretikere eller paranoide, til tross for at det de skriver, både er bygd på konspirasjonstenkning og viser en paranoid tankegang.

Et eksempel kan vi finne i kommentarfeltet tilhørende VG Netts artikkel «Åtte norske spedbarn ble ‘prøvekaniner’ for svineinfluensa-vaksinen» fra 2012. Artikkelen beskriver blant annet hvorfor åtte norske spedbarn fikk svineinfluensavaksinen, og at direktøren for Folkehelseinstituttet ikke anbefaler massevaksinering av spedbarn med svineinfluensavaksinen.

Kommentarfeltet er fullt av kommentarer som kritiserer at barn brukes som «prøvekaniner» for vaksinen, til tross for at artikkelen forklarer hvorfor det var viktig å prøve ut vaksinen på spedbarn:

Eg satsar heller på immunforsvaret mitt enn ein kjemisk blanding som kjem u-testa ut av laboratoriet. Me veit enda altfor lite om kroppen og mykje foregår enda ved prøving og feiling.

Skribenten forteller oss at vaksinen er «ein kjemisk blanding som kjem u-testa ut av laboratoriet». Han ordlegger seg på en slik måte at budskapet oppfattes som at vaksinen må være unaturlig og dårlig utprøvd – noe som igjen antyder at vaksinen har uante effekter. Som kontrast får leseren inntrykk av at immunforsvaret er det naturlige, og at kroppen selv ordner opp uten hjelp fra kjemiske – det vil si farlige – stoffer.

Til sist gjør han et poeng av sin forståelse av at det fortsatt mangler informasjon om hvordan man best mulig skal ta vare på kroppens helse. Dette kan bety flere ting i denne sammenhengen: Skribenten kan mene at han har liten tiltro til dagens vaksiner, men at han ikke nødvendigvis tviler på helsemyndighetenes og vaksineindustriens overordnende mål om å bedre folkehelsen.

Men han kan også mene at forskning til slutt vil vise at alternative metoder er effektive, og at immunforsvaret må få være i fred for å opprettholde en god helse. Ved å skrive at svineinfluensavaksinen er et ledd i det han omtaler som «prøving og feiling», sier han nemlig indirekte at de som lager vaksinene, er villige til å utstede et produkt som de ikke vet om fungerer eller ikke. Dermed maler han et usympatisk bilde av en likegyldig bransje og henspiller på det som kalles Big Pharma-konspirasjonsteorien, som innebærer at all medisinsk forskning er full av korrupsjon og styrt av alt annet enn befolkningens beste. Dermed kan man avfeie de gode motivene til en hel industri og et helt system.

Ironisering som taktikk

En annen kommentator til den samme artikkelen bruker en annerledes og mer aggressiv argumentasjonstaktikk:

(…) rart at bare man stiller kritiske spørsmål om stat å ledere i dette landet så er man en paranoid konspirasjonsteoretiker.men du har nok rett…ondskap å maktmisbruk forsvant nok sporløst rundt 1945 å har ikke eksistert i vesten siden det..puh nå kan jeg sove godt om natta å aldri uroe meg mer for norge er jo ett demokrati å elitepolitikerne i dette landet elsker oss alle:D

Denne kommentaren er ment som svar på en annen kommentar, hvor det uttrykkes undring over om det ikke er en paranoid konspirasjonsteori å tvile på helsemyndighetenes motivasjoner. Ved å ironisere over at man ikke kan være autoritetskritisk uten å stemples som konspirasjonsteoretiker, avvæpner skribenten situasjonen umiddelbart: Han sier klart fra om at han ikke er konspirasjonsteoretiker, og at resten av kommentaren hans må leses uten forhåndsdømming. Han tar i bruk ironi for å latterliggjøre tanken om at det ikke finnes maktmisbruk i Norge i dag.

Hensikten med denne ironiseringen er selvsagt å si det motsatte: Sannheten om hva som foregår i Norge, er så klar og åpenbar at man må være mindre intelligent for å ikke skjønne det. Dette er et språklig virkemiddel som gjør det enklere å formidle hans relativt åpenbare meninger om det han mener er et falskt demokrati. Det han så subtilt prøver å si, er at Norge ledes av politikere som ikke har folkets interesse som prioritet.

Om denne skribenten hadde forfattet kommentaren uten bruk av ironi, ville vi sett en svært åpenbart konspirasjonsteoretisk tekst med sterkt autoritetskritiske og regjeringsfiendtlige trekk. Ironitaktikken løsriver brukeren fra å måtte skrive bastante og provoserende meninger i en direkte form. I stedet kan han si hva han mener i en form som kan benektes, formildes eller bortforklares som overdrivelse i et eventuelt møte med kritikk. Det er svært sannsynlig at det å formidle sjokkerende meninger ved hjelp av normaliserende språkbruk og nøye utvalgt retorikk, gjør det mulig å nå frem til langt flere mulige konvertitter til konspirasjonstroen.

Et fåtall konvertitter til konspirasjonstroen nyter allerede oppmerksomhet i mediene. Fredsforsker og akademisk bauta Johan Galtung tok for alvor steget inn i konspirasjonsverdenen i et foredrag om terrorangrepene 22. juli, der han blant annet anbefalte konspirasjonsteoretisk litteratur med sterke historiske bånd til antisemittisme. I tillegg fremmet han klassiske konspirasjonsteorier om det jødiske folket. Kronikken «Galtung leker med ilden» fra Dagbladet Kulturs nettutgave i 2011 konfronterte ham med dette.

Kommentarfeltet til kronikken er et koldtbord av konspirasjonstenkning. Én av de mest aktive deltakerne innleder med den ironiserende taktikken:

Ute der sitter noen fåreskaller og bare venter hveeer eneste dag på at noen skal si ordet «jøde». Da angriper de.

Det finnes selvsagt bare snille jøder.

Alle jøder får gjøre hva de vil.

Beklager for at jeg har brukt ordet jøde mange ganger her.

Så anti-semittisk av meg …

Det ligger mye kontekst bak denne kommentaren. Skribenten utnytter at noen anser «jøde» for å være et negativt ladet ord, og at det nærmest kan brukes som skjellsord. Han harselerer over sin egen mening om at negative holdninger til jøder – eller i det hele tatt bruken av ordet «jøde» – automatisk stempler ham som antisemitt. Han formidler at det er han som er offeret for det han indikerer er en uintelligent milits av politisk korrekte.

JAQing off

Politisk korrekthet er altså konspirasjonskulturens uttalte fiende, noe vi blant annet kan se i kommentarfeltet tilhørende VG Netts artikkel «Vil massevaksinere voksne i Norge», publisert 7. januar 2016. I artikkelen beskrives helseminister Bent Høies planer om å innføre et vaksinasjonsprogram for voksne, et tiltak som blant annet skal bidra til å minske antibiotikabruken og dermed også den stadig voksende antibiotikaresistensen. En av deltakerne i kommentarfeltet har tilsynelatende lite å påstå, men mange spørsmål:

Vaksinering er neppe løsningen, snarere problemet. Hva med å tenke immunforsvar, kosthold og kosttilskudd? Kan det tenkes at moderne kosthold, vaksiner og symptomlindrende medisiner har svekket immunforsvaret i befolkningen?

Kommentaren er langt fra sjokkerende, men indikerer likevel at vaksiner er skadelige, selv om det hele tilsynelatende er formulert som spørsmål. Den spesielle debatteknikken kalles ofte JAQing off. JAQing off er en forkortelse for «Just Asking Questions». Begrepet spiller utvilsomt på sin navnelikhet til engelsk slang for onani («jacking off»), og henspiller også på at spørsmålene egentlig er unødvendige og overflødige i diskusjonen; som med onani vil denne argumentasjonstaktikken kun tilfredsstille den som bedriver aktiviteten.

JAQing off tillater påstander som ellers ville møtt motstand. Han vil aldri være nødt til å stå til ansvar for det han antyder, men nyter likevel fordelen ved å formidle sine tanker og ideer; han kan formidle stigmatisert kunnskap uten å selv oppleve å bli stigmatisert.

Den samme skribenten utfordres av andre i kommentarfeltet, og det utarter seg til en diskusjon. Mange av kommentarene svarer på spørsmålene han stiller i originalkommentaren. Forfatteren innrømmer at han kommer med påstander uten bevis, men hevder samtidig at hovedutfordreren i diskusjonen gjør det samme. Til sist skriver han:

Jeg er ingen del i noen anti-vaksine-bevegelse, men våger allikevel å stille spørsmål ved en ukritisk bruk av influensavaksiner.

Skribenten stilte spørsmål og fikk svar, men ignorerer altså svarene han får og insisterer på retten til å fortsette å stille spørsmål. Når han skriver at han «våger» å stille spørsmål, tegner han seg selv som en heltemodig forkjemper for alt som er rett. Spørsmålene han stiller, kan effektivt besvares av helsemyndigheter, men helsemyndighetene gir tydeligvis ikke de svarene han ønsker. Indirekte sier han dermed at han mener de fremste helseekspertene i landet har en grunn til å gi feil informasjon, hvilket igjen indikerer en konspirasjon. Han har normalisert konspirasjonstenkning til det ugjenkjennelige, og bidrar til konspirasjonsmisjonen ved å «bare stille spørsmål» om etablerte sannheter. Ingen kan kritisere et ærlig spørsmål.

Religiøs overbevisning

Ikke alle konspirasjonsteoretiske kommentarer er normaliserte eller tilpasset det generelle publikummet som norske nettaviser skriver for. Dagbladets nettartikkel «Tre nye rapporter: – HPV-vaksinen er trygg» fra 2012 forteller leseren at virkningen av HPV-vaksinen veier opp for sjeldne og harmløse bivirkninger, og at den derfor bedømmes som trygg. Allerede i overskriften får leseren vite at vitenskapen har bedømt vaksinen som ufarlig. Resultatet av artikkelens positive vinkling av vaksinen blir overraskende nok at svært mange bidragsytere i kommentarfeltet taler mot vaksinasjon heller enn for; kommentarfeltet er overbefolket av konspirasjonsteorier og stigmatisert kunnskap. Spesielt tre kommentarer fra tre ulike debattanter skiller seg ut fra resten:

Aldri mer noen form for vaksine!!!!! NEI TAKK!!

og

Vaksiner har aldri fungert, tvert imot så har de drept og skadet (synlige og usynlige) mer folk enn noe annet.

og

HVPU-vaksinen er heksebrygg!!

Det er vanskelig å vite nøyaktig hva disse debattantene mener med kommentarene sine, annet enn at de er uenige i forskningsfunnene som det står om i artikkelen. De virker klart provoserte av artikkelens positive vinkling av HPV-vaksinen, men utdyper ikke hvorfor de mener den er «heksebrygg», hvorfor de aldri mer vil ta noen form for vaksine, eller hvilket grunnlag de har for å påstå at vaksiner har skadet flere enn de har hjulpet.

Litt forenklet kan man kanskje sammenligne dette med organisert religion. Kristne kan uten videre forklaring ytre ordene «Gud er god». Samtidig finnes det ingen beviser for at det finnes en Gud utenfor religiøs overbevisning, og mange bibeltekster maler et bilde av en hevngjerrig og nådeløs Gud. Vi setter sjelden spørsmålstegn ved det, fordi vi forstår at det er basert på tro, ikke objektive fakta.

Når mediene forteller om objektive og forskningsbaserte fakta, for eksempel at HPV-vaksinen er trygg, kan også konspirasjonskulturen gi uttrykk for sin egen tro gjennom ubegrunnede påstander. De tre ovennevnte kommentarene er gode eksempler på slike. Disse kommentarene er nemlig også basert på tro – tro på at etablerte massemedier er kjøpt og betalt av «noen» (les: konspiratørene). De drives av troen på at det vi andre ser på som objektive fakta, egentlig er nøye uttenkt for å fremme konspirasjonen; objektive fakta er egentlig falske og manipulerte. Konspirasjonsteoretikeren er sikker på at han vet sannheten om verden – like sikker som den overbeviste kristne som vet at hans liv er i Guds hender. Budskapet formidles altså med en sikkerhet som kun finnes i religiøs overbevisning, og konspirasjonskulturen misjonerer ut fra en slik type overbevisning. Selvsikkerheten som kommer frem i disse tre enkeltstående kommentarene, er nok en misjoneringstaktikk; selvsagt er vaksiner skadelige!

Påstand med smiley

Et møte i Illuminati? Konspirasjonsteoretikere ser gjerne for seg at en hemmelig, allmektig gruppe styrer verden.
Et møte i Illuminati? Konspirasjonsteoretikere ser gjerne for seg at en hemmelig, allmektig gruppe styrer verden.

VG Netts artikkel «Forsker om zika-viruset: – Ti år unna vaksine» fra 28. januar 2016 forteller leseren at en godkjent og allment tilgjengelig vaksine mot zika-viruset sannsynligvis vil ta opp til ti år å utvikle. En av deltakerne i kommentarfeltet etablerer umiddelbart vaksiner som resultat av maktmisbruk:

Hmm, har sikkert en mix som, verdens befolkning må finne seg i og ta! Om ikke så veldig lenge. Spiller ingen rolle hva skader det fører med seg.tvangs vaksinasjoner kommer før eller senere. Ta en titt på hva Bill gates har å si om vaksiner

Skribenten gjør det først klart at vaksiner er en «mix» som vi må «finne oss i å ta», og som han mener fører med seg både tvang og skader. Kommentaren avsluttes med et smilefjes og en oppfordring til å finne ut hva en av verdens rikeste og mektigste menn har å si om vaksiner. Smilefjeset er en taktikk som de fleste av oss bruker på daglig basis, fordi smilefjeset ufarliggjør ethvert budskap. Smilefjeset antyder vennlighet og at han ønsker leseren godt. Han får muligheten til å simulere kroppsspråk – dog ikke på lik linje med de etablerte misjonerende religionene som kommer på døra med et smil og en bibel.

Når det gjelder Bill Gates, har han ganske riktig mye å si om vaksiner: Han og kona er ivrige bidragsytere til global folkehelse, blant annet gjennom organisasjonen Gates Foundation. Skribenten spør dermed i prinsippet om hvem som tjener på et positivt syn på vaksinasjon og hva slags hensikter de egentlig har. Spørsmålet er retorisk, fordi han mener han allerede vet svaret.

Smilefjesbrukeren vil gjerne at vi skal komme frem til det han mener er sannheten, men han vil at vi skal gjøre det på egen hånd. Han forstår nemlig at konspirasjonstenkningen er så langt utenfor de fleste menneskers virkelighetsoppfatning at oppvåkningen må skje gradvis. Kommentarfeltmisjonærene er fullt klar over sin rolle som utenforstående for resten av samfunnet.

En lignende taktikk finnes i kommentarfeltet til VG Nett-artikkelen «WHO: Zika-viruset er en global krise», publisert 1. februar 2016:

Litt viktig å få med spørsmål rundt teoriene om zikaviruset er blitt genmodifisert til et bio-våpen kanskje?

Nøkkelord:

Alexs Jones

Professor Francis A. Boyle

(Hvis det skulle være av interesse)

Helt til sist i kommentaren har denne skribenten satt inn en emoji – altså et digitalt utrykksikon – av en smilende tegneseriekatt som leker med et garnnøste. Hun begynner kommentaren med å indikere at zika-viruset er et menneskeskapt biologisk våpen, men hun formulerer det så vagt som mulig ved å bruke minimerende språk: «litt viktig», «spørsmål», «teoriene», «kanskje» og spørsmålsformuleringen er språklige virkemidler som virker på to ulike måter. Den ene er at de fraskriver brukeren ansvar fordi hun «bare spør», og fordi hun formulerer setningen så usikkert. Den andre er at noen kan se på spørsmålstegnet og den usikre språkbruken som en underdrivelse og en slags ironisering fordi hun mener at det hun sier, er så åpenbart og selvfølgelig. Hun fortsetter med å nevne kilder til teoriene hun foreslår at leseren skal vurdere. Begge kildene er kjente konspirasjonsteoretikere.

«Hvis det skulle være av interesse» indikerer også at hun fraskriver seg ansvaret for det leseren finner ut om man undersøker teorien hun nevner. Katteemojien må, som smilefjeset, ses på som en måte å ufarliggjøre innholdet på. Det er tydelig at brukeren er bevisst på stigmaet som følger med det hun antyder i denne kommentaren.

Enorme mengder kunnskap

Fordi konspirasjonskulturen er flytende og uorganisert, vil den normalt ikke sende sine troende som misjonærer til Uganda for å fortelle om chemtrails eller om grunnene til at de bør si nei takk til de livsviktige vaksinene som de blir tilbudt av ulike hjelpeorganisasjoner. Det de mangler i organisering, tar de imidlertid igjen med kunnskap – enorme mengder kunnskap. Rettelse: enorme mengder stigmatisert kunnskap.

Den konspirasjonsmisjonerende vet mye mer enn du gjør. Han har brukt store mengder tid på å forstå et helt nytt syn på verden og livet. Han har tatt alt som er forvirrende eller skummelt eller usikkert og samlet det til en liten ball. Inni ballen ligger hans eneste fiende og hans ultimate forklaringsgrunnlag – konspirasjonen. Alt kan forklares ved hjelp av innholdet i denne lille ballen. Kommentarfeltmisjonærene bruker ofte denne tilsynelatende overfloden av kunnskap om et emne når de uttaler seg om nettavisartikler.

En skribent kommenterer det følgende på VG Nett-artikkelen «WHO: Zika-viruset er en global krise», fra 1. februar 2016:

Yankien sier at zika viruset ble genmodifisert og testet i 2009 ved Cayman Islands.

Altså nok en gang Illuminati’s agenda har trådt i kraft.

Det vites ikke hvem eller hva «Yankien» er, og brukeren forklarer heller ikke noe om sine kilder utover denne referansen. Skribenten hever seg over diskusjonen ved å legge til informasjon som ikke nevnes i artikkelen, for så å forklare hele situasjonen med ett eneste enkelt argument – Illuminati står bak zika-viruset.

En annen person svarer på den første skribentens kommentar og tar tydeligvis for gitt at det han skriver, er sant. Svaret bygger på og utdyper informasjonen i den første kommentaren:

og snart kommer vaksinen.. som er mer skadelig enn selve viruset.. samme som ebola, samme som svineinnfluensa +++ «epedemien» er et skalkeskjul for å gi ut vaksinen

På skarve 138 tegn gir denne kommentaren oss seks nye fakta om situasjonen. 1: Det kommer snart en vaksine. 2: Vaksinen (som ennå ikke finnes) vil være mer skadelig enn zika-viruset – som igjen enten betyr at viruset er harmløst, at vaksinen er farlig, eller begge deler. 3: Ebola var harmløst og/eller vaksinen var farlig. 4: Svineinfluensaen var harmløs og/eller vaksinen var farlig. 5: Flere andre sykdommer har vært harmløse og/eller vaksinene mot dem har vært farlige («+++»). 6: Zika-viruset er ikke del av en epidemi, men av et skalkeskjul for å gi ut vaksinen – som igjen indikerer flere ting. 1: Viruset er menneskeskapt og spredd som epidemi som en unnskyldning for å utvikle en vaksine – som igjen lages for å enten A: skade folket, B: produsere inntekt til Big Pharma, eller C: begge deler. 2: Effekten og omfanget av viruset er sterkt overdrevet, og etablerte massemedier skaper et følelsesmessig behov for en zika-vaksine som ikke er nødvendig.

Informasjonen som formidles i denne kommentaren, kan resirkuleres. Den kan bli del av en annen konspirasjonsteoretikers argumenteringsgrunnlag og kan enkelt bygges videre på. Den er gyldig fordi den bekrefter konspirasjonen; den passer inn i konspirasjonskulturens verdensbilde. Den bidrar til å svare på spørsmål som vi alle ønsker svar på. De fleste av oss forstår at det ikke alltid finnes svar på alle spørsmål. Slik er det ikke i konspirasjonskulturen.

Jakten på svar

Mange av oss er tilbøyelige til å lete etter sammenhenger der de ikke finnes. Vi foretrekker å vite fremfor å ikke vite, og vi foretrekker sikkerhet fremfor usikkerhet. Organisert religion tilbyr en struktur og en mal som kan forklare det vi synes er vanskelig i livet. Det tilbyr en følelse av at alt som skjer, er del av en større plan; Guds vilje skje. Misjonering handler i stor grad om å spre et religiøst budskap til andre mennesker, og en misjonær bedriver informasjonsarbeid om en verden som kun eksisterer for de troende. Et menneske som aldri har hørt om Gud eller Jesus, vil fortsatt lure på hvorfor solen står opp og går ned hver dag, eller hva som er hensikten med livet hun lever. En misjonær kan tilby en forklaring på hva som ligger bak det hun ser og tenker hver dag og sette det i system. Hun får en forklaring, en måte å forholde seg til verden på, og blir del av et fellesskap. Alle usikkerheter og alle spørsmål besvares av religionen.

Konspirasjonskulturen tilbyr også en forklaring, men den er ikke på langt nær like betryggende. Konspirasjonstroende vil heller akseptere en skremmende verden enn en forvirrende verden. Gudsbildet erstattes av konspirasjonen, mens dogmer og religiøse regler erstattes av stigmatisert kunnskap. Noen religiøse grupperinger insisterer på et strengt, fordømmende gudsbilde, men de konspirerende kreftene er verken strenge eller fordømmende – de er onde. Når konspirasjonskulturen går ut i Det store internett for å misjonere, så minner beskrivelsene av konspirasjonen mer om en djevelsk enn en gudelig figur. Deltakerne vil advare mot den allvitende, mektige og ondsinnede konspirasjonen som manipulerer folket mot sin vilje. Budskapet til konspirasjonsmisjonen er ikke optimistisk, rensende eller positivt – det er nedslående og skremmende.

Noen trenger konspirasjonen for å navigere seg gjennom en verden de tidligere har oppfattet som forvirrende og uklar. Forhåpentligvis er de færreste av oss villige til å akseptere det totalt urealistiske verdensbildet som konspirasjonen representerer, uansett hvor interessant eller pent den er pakket inn. Det er uansett viktig at vi er bevisste på hva som egentlig sies når vi ser eller hører påstander som skaper skepsis rundt etablerte sannheter. Vitenskapen utvikler seg konstant, og vi erstatter stadig gammel kunnskap med ny. Men vi må være klar over hvor den nye kunnskapen kommer fra.

Så hvis kommentarfeltmisjonærene tenner din interesse og sender deg ut på en reise ned i det svarte hullet som er konspirasjonskulturen – vit at det som selges, er en pakkeløsning. Konspirasjonsteori er en religion, og i likhet med i andre religioner er de troende bevisste på hva som er tiltrekkende ved verdensbildet de misjonerer for. Vi har sannsynligvis enorme mengder av vitenskapelige oppdagelser til gode for fremtiden. Vi vet ikke hva disse oppdagelsene dreier seg om ennå, men vi kan trygt anta at de ikke kommer til å komme fra konspirasjonskulturens kunnskapsbasseng.

Av Isabell Rong Gabrielsen

Isabell Rong Gabrielsen (f. 1988) er religionsviter med mastergrad fra NTNU, og studerer praktisk pedagogikk ved UiS. Hun har vært prosjektleder for Festivalvandring ved Nasjonalt Pilegrimssenter.